Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Emiliano Zapata

Emiliano Zapata

Emiliano Zapata Salazar (født 8. august 1879, død 10. april 1919) var en av hovedskikkelsene under den den meksikanske revolusjonen som brøt ut i 1910, mot diktaturet til Porfirio Díaz. Han regnes for å være en av de mest fremragende nasjonale heltene i Mexico. Zapatistene, en revolusjonær bevegelse med utgangspunkt i delstaten Chiapas, har tatt navnet sitt etter Zapata. Byer, gater og boligområder kalt "Emiliano Zapata" er vanlige rundt om i landet, og Zapata har til tider vært avbilda på meksikanske pengesedler.

Se også


- Den meksikanske revolusjon
- Anarkisme Zapata, Amiliano Zapata, Amiliano Zapata, Amiliano ja:エミリアーノ・サパタ

8. august

8. august er den 220. dagen i året, 221. under skuddår. Det er 145 dager igjen av året.

Historie


- 1974 – Richard Nixon avgår som amerikansk president p.g.a. Watergate-skandalen.

Norsk historie


- 1989 - Reketråleren "Skille jr." kantrer og synker på Thor Iversen-banken i Barentshavet. 1 omkommer.

Født


- 1952 – Jostein Gaarder, forfatter
- 1977 – Tommy Ingebrigtsen, norsk skihopper

Døde


- 2004 – Paul ("Red") Adair, amerikansk «brønndreper» (f. 1915)

Helligdager

---- Se også: 7. august – 9. august – 8. juli – 8. september – Historiske datoer

10. april

10. april er den 100. dagen i året, den 101. i skuddår. Det er 265 dager igjen av året.

Historie


- 1815 – Mount Tambora har utbrudd og dekker flere øyer i Indonesia med aske.
- 1912 – RMS «Titanic» legger ut fra kai i Southampton, England.
- 1916 – Professional Golfers Association of America (PGA) blir grunnlagt i New York.
- 1938 – Édouard Daladier blir statsminister i Frankrike.
- 1957 – Suezkanalen blir åpnet for trafikk igjen etter å ha vært stengt i tre måneder.
- 1963 – Den amerikanske ubåten USS «Thresher» synker. 129 mennesker omkommer.
- 1970 – Paul McCartney annonserer at The Beatles har blitt oppløst.
- 1979 – En tornado rammer Wichita Falls, Texas. 42 mennesker omkommer.
- 1998 – Belfastavtalen mellom Storbritannia og Irland ble undertegnet, og la opp rammene for fredsprosessen i Nord-Irland.

Norsk historie


- 1926 – Bryne fotballklubb blir stiftet.
- 1940 – Andre verdenskrig: Slaget ved Midtskogen gård.
- 1953 - Motorkutteren "Judith" blir rent i senk av den engelske tråleren "Barnett" i Magerøysundet i Finnmark. 1 omkommer.

Født


- 1755 – Samuel Friedrich Christian Hahnemann, tysk lege (d. 1843)
- 1829 – William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger (d. 1912)
- 1913 – Stefan Heym, tysk forfatter og politiker (d. 2001)
- 1929 – Max von Sydow, svensk skuespiller
- 1935 – Percival Patterson, jamaicansk president
- 1946 – Erling Kittelsen, norsk lyriker, dramatiker og forfatter
- 1976 – Sara Renner, canadisk langrennsløper

Døde


- 1533 – Frederik I, dansk-norsk konge (f. 1471)
- 1807 – Anna Amalie av Sachsen-Weimar-Eisenach, tysk komponist og hertuginne (f. 1739)
- 1813 – Joseph Louis Lagrange, fransk matematiker (f. 1736)
- 1919 – Emiliano Zapata, mexicansk revolusjonær (f. 1879)
- 1954 – Auguste Lumière, fransk oppfinner (f. 1862)
- 1954 – Oscar Mathisen, norsk skøyteløper (f. 1888)
- 1954 – Ludwig Curtius, tysk arkeolog og kunsthistoriker (f. 1874)
- 1962 – Stuart Sutcliffe, britisk kunstmaler og bassist i The Beatles (1959–61) (f. 1940)
- 1995 – Günter Guillaume, tysk spion (f. 1927)

Helligdager

---- Se også: 9. april – 11. april – 10. mars – 10. mai – Historiske datoer

1919

Begivenheter

Utlandet


- Versailles-traktaten ble undertegnet i Paris.
- 1. januar – Edsel Ford overtok etter sin far som sjef for Ford Motor Company.
- 5. januar – Spartakusopprøret brøt ut etter sosialistiske demonstrasjoner i Berlin.
- 11. januar – Romania annekterte Transylvania.
- 13. januar – Spartakusopprøret endte da arbeiderkomitéene i Berlin avblåste generalstreiken.
- 15. januar – I melasseulykken i Boston ble 21 drept og 150 skadet da glovarm melasse strømmet gjennom gatene etter et uhell på en fabrikk.
- 15. januar – Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht ble drept av tyske nasjonalister.
- 16. januar – Forbudstiden i Amerikas forente stater begynte etter at det 18. tillegg til USAs grunnlov ble vedtatt.
- 21. januar – Det første irske parlamentet møttes i Mansion House i Dublin. Republikken Irland regner dette som sin grunnleggelsesdag.
- 3. februar – Sovjetiske styrker okkuperte Ukraina.
- 14. februar – Den polsk-sovjetiske krig brøt ut.
- 21. februar – Kurt Eisner ble myrdet i München.
- 23. februar – Benito Mussolini grunnla det italienske fascistpartiet.
- 4. april – En sovjetrepublikk ble opprettet i Bayern.
- 2. mai – Et kommunistisk opprør i München ble slått ned.
- 28. juni – Tyske delegater underskrev Versaillestraktaten.
- 31. juli – Weimarkonstitusjonen ble innført i Tyskland.

Norge


- 1. januar – amtene blir omdøpt til fylker, og amtmann blir kalt fylkesmann
- 20. juni – Åttetimersdagen blir lovfestet.
- 5. oktober – Ved en folkeavstemning blir det flertall for varig forbud mot produksjon og salg av brennevin og hetvin (forbudet opphevet i henholdsvis 1927 og 1923)

Født


- 6. juni – Ørnulf Ranheimsæter, norsk tegner, grafiker og illustratør
- 29. juni – Johannes Heggland, norsk forfatter
- 12. juli – Jon Otnes, norsk operasanger
- 11. oktober – Art Blakey, amerikansk jazzmusiker

Død

Idrett


- Den engelske fotballklubben Leeds United blir stiftet.
- Odd blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Frigg 1-0 i finalen.

Nobelprismottagere


- Fysikk – Johannes Stark
- Kjemi – Ingen pris ble delt ut
- Medisin – Jules Bordet
- Litteratur – Carl Friedrich Georg Spitteler
- Fred – Prisen ble reservert til 1920.

Litteratur

Utlandet


- Franz Kafka – In der Strafkolonie

Norge


- Olav Duun – I blinda Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1919年 ko:1919년 nb:1919 simple:1919 th:พ.ศ. 2462

1910

Begivenheter

Utlandet


- 8. mars – Den internasjonale kvinnedagen ble stiftet etter initativ fra Clara Zetkin.
- 31. mai – Sør-Afrika får sin uavhengighet fra Storbritannia
- 4. oktober – Portugal ble republikk

Norge


- 15. september – Norges Tekniske Høgskole i Trondheim åpnes.
- 18. oktober – Trondhjems studentersangforening i Trondheim grunnlegges.
- 1. desember – Folketelling, 2.391.782 innbyggere i Norge.
- Mjøndalen IF vart grunnlagt.

Født


- 23. mars – Akira Kurosawa, filmregissør

Døde


- 26. april – Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter (f. 1832)
- 6. mai – Kong Edward VII av Storbritannia (f. 1841)
- 30. oktober – Henri Dunant, grunnleggeren av Røde Kors (f. 1828)
- 20. november – Leo Tolstoj, forfatter (f. 1828)

Idrett


- 11. september – Fotball-landskamp Norge-Sverige 0-4 (0-0) Stadion: Gamle Frogner Stadion, Kristiania (Oslo) Dommer: Charles Buchwald Lagoppstilling Norge (2-3-5): Julius Clements- Macken W. Aas, Einar Friis Baastad- Harald Johansen, Sverre Blix, Charles Herlofson- Hans Endrerud, Sigurd Brekke, Knut Heyerdahl-Larsen, Carl Frølich-Hanssen, Tormod Kjeldsen
- 25. oktober – Lyn blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Odd 4-2 i finalen.

Litteratur


- Martin Andersen Nexø – Pelle Erobreren (1906-1910) Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1910年 ko:1910년 nb:1910

Den meksikanske revolusjon

Den meksikanske revolusjonen var en voldsom sosial og kulturell bevegelse, farget av sosialistiske, nasjonalistiske, og anarkistiske strømninger. Det begynte med den folkelige motstanden mot diktator Porfirio Díaz i 1910 og nådde høydepunktet da en ny grunnlov ble kunngjort syv år senere. Voldsomhetene økte mot slutten av 1920-årene, og det endte med at PRI (Partido Revolucionario Institucional – Det institusjonelle revolusjonspartiet) etablerte et maktmonopol i 1928. Revolusjonen hadde stor innvirkning på bonde- og arbeiderbevegelser internasjonalt, samt anarkistiske bevegelser da den meksikanske grunnlova av 1917 var den første i verden til å anerkjenne kollektive rettigheter for arbeidere. Revolusjonen fostret dessuten internasjonale venstreikoner, som maleren Diego Rivera, opprøreren Emiliano Zapata, og journalisten Ricardo Flores Magón. Den væpna konflikten begynte med en påstand om at general Porfirio Díaz hadde begått valgfusk i 1910. Díaz hadde vært president så godt som avbrutt sia 1876. Presidentperioden hans hadde vært kjennetegna av satsing på industrien og å gjenopprette stabilitet i landet, men dette kom på bekostning av levekåra til arbeider- og bondeklassene. Som et resultat, var rikdom, politisk makt og tilgang til utdanning reservert for bare noen få godseierfamilier og dessuten utenlandskeide selskaper (framfor alt engelske, franske, og nordamerikanske). Motstanderen hans ved valget var Francisco Madero fra Det liberale partiet, som var utdanna i utlandet og som hadde sympati for de sosiale reformene som hadde vært fremmet av intellektuelle som Antonio Horcasitas og Flores Magón-brødrene. For å sikre at han ble gjenvalgt, gav Díaz ordre om at Madero ble arrestert, men Madero dro nytte av misnøyen som rådde i landet og som etter en kort periode i eksil i USA kunngjorde San Luis-planen, som erklærte valget for å være ugyldig og oppfordra til væpna folkeopprør mot Díaz-regjeringa den 20. november 1910. Ymse opprørere og populære ledere, som Emiliano Zapata og Aquiles Serdán, svarte på oppfordringa, men var aldri i stand til å danne en forent bevegelse, og de hadde dessuten ulike idealer. I sør kjempa bøndene som var leda av Zapata for å vinne tilbake landet til forfedrene deres, mens troppene til geriljasoldaten Francisco "Pancho" Villa kjempa seg hele vegen opp til grensa mot USA, og kryssa den også noen ganger. Kampen mot den føderale hæren varte bare ei kort stund, ettersom Díaz gikk av og dro i eksil fem måneder seinere. Etter dette ble det likevel en maktkamp mellom ulike opprørere og ideologier. Denne krigen kosta en million meksikanere livet, eller ti prosent av hele befolkningen på den tida. Ved havna i Veracruz arresterte meksikanske tjenestemenn en nordamerikansk sjømann i 1914, noe som førte til at USA okkuperte byen i om lag sju år. I 1916 førte Pancho Villas plyndringstokt på den nordamerikanske sida av meksikanske grensa til at USA sendte en styrke leda av general John Pershing inn i Mexico. Den brukte elleve måneder på å jage Villa i den såkalte Straffeekspedisjonen, før den måtte gi opp. En interimregjering ledet av Francisco León de la Barra ble så dannet, noe som gav presidentstillinga til Madero i 1911. Madero hadde ikke støtte fra sine tidligere allierte, som hevdet at revolusjonens mål ikke var blitt nådd, og han hadde heller ikke støtte fra tilhengerne av det gamle regimet. I 1913 ble han avsatt og drept i et statskupp ledet av general Victoriano Huerta, sammen med visepresidenten sin. Lokale ledere retta nå innsatsen sin mot den nye regjeringa og anklagde Huerta for å ha planlagt mordet på Madero, i ledtog med USAs ambassadør. I et forsøk på å hindre drapet, danna Venustiano Carranza, guvernøren av nordstaten Coahuila, Konstitusjonshæren med det målet å skape fred ved å oppta de fleste av opprørernes krav i ei ny grunnlov. Den kom i 1917, men Madero klarte ikke å bli kvitt problema som i utgangspunktet hadde ført til voldsomhetene. En etter en blei opprørerne avretta. Carranza-regjeringa varte heller ikke lenge. General Álvaro Obregón, som var krigs- og marineminister, gjorde opprør mot Carranza da han så sin egen presidentkampanje lide til fordel for Carranza. Obregón lot Carranza avrette den 21. mai 1920. Carranza hadde da alt tatt livet av Zapata i et bakholdsangrep. Obregón greip makta og oppretta ei rekke fagforeninger, (noen av dem skulle han seinere lede). Han blei etterfulgt av den ekstremt antiklerikale general Plutarco Elías Calles som seinere skulle innføre antireligiøse lover som provoserte fram Cristerokrigen. Han grunnla òg PRI (i begynnelsen kjent som Det nasjonale revolusjonspartiet – Partido Revolucionario Nacional, PRN), som skulle ha presidentene de neste sytti åra. PRN lyktes i å overbevise de fleste av de gjenværende generalene i å oppløse sine egne personlige styrker og danne en forent meksikansk hær. Obregón stilte til gjenvalg i 1928, noe som var forbudt ifølge grunnlova av 1917, og blei faktisk gjenvalgt, men før han fikk tiltre, blei han henretta av en katolsk ekstremist. Triumfen til PRN/PRI markerte begynnelsen på en politisk tradisjon med lojalitet (noen mener underkastelse) overfor presidenten, en tradisjon som varte om lag sytti år, etter som hver president utpekte guvernører til å styre over statene, og utnevne etterfølgerne sine. Dette førte til at PRI i realiteten hadde et monopol på makta. Meksikanske revolusjon Meksikanske revolusjon ja:メキシコ革命

Anarkisme

Ordet anarkisme kommer fra gresk, an arkhos som betyr sånn omtrent foruten herre eller foruten autoritet. Andre vil også si det kan bety noe slikt som ingen eneherseker. Som politisk retning har anarkisme imidlertid et ganske annet innhold. På grunn av misbruk foretrekker mange anarkister andre betegnelser, for eksempel argumenterte forfatteren Jens Bjørneboe sterkt for å bruke frihetlig sosialisme i stedet for anarkisme. Jens Bjørneboe regnes forøvrig, sammen med Hans Jæger som en av de mest kjente norske anarkister. Anarkisme kan betegnes som en utopisk ideologi: Anarki betegner da et samfunn i en idealtilstand der alle mennesker får dekket sine behov, og kan gjøre hva de selv vil - så lenge de ikke skader andre eller andres frihet. Historisk sett stammer anarkismen fra utopiske tenkere i 17. og 18. århundre, da folk i Europa begynte å frigjøre seg fra en deterministisk tenkemåte (der autoritet var gudegitt og en fattig stakkar var dømt til alltid å være en fattig stakkar). Anarkismen utviklet seg som en del av sosialismen, og kom snart i til dels heftig opposisjon til den retningen som Karl Marx var den største eksponenten for, til tross for at både marxister og anarkister står for det samme, endelige målet. Allerede i sosialismens barndom advarte anarkistene sterk mot hva som ville bli resultatet av en autoritær sosialisme, slik vi også har sett de katastrofale resultatene av i det 20. århundre. Blant anarkistiske pionerer og tenkere finner vi navn som Pierre-Joseph Proudhon, Michail Bakunin og Peter Kropotkin.

Anarkismen i Norge på 1970-tallet

Føderasjonen av anarkister og frihetlige sosialister (FAFS) er betegnelsen på en en norsk organisasjon dannet i 1972 og oppløst i 1975. Organisasjonen utga løssalgsavisen «Folkebladet» med opplag mellom 2000 og 3000 og 6-7 utgaver i året. Medlemstallet kom trolig opp i over 200 på det meste, med tyngdepunkt i Oslo og Trondheim, men med grupper fra Kristiansand til Finnmark. Felles for gruppene var praktisering av kollektiv ledelse. Ikke lite av den indre aktiviteten gikk med til å diskutere om ting foregikk demokratisk. Det var viktig å være eksempel for det øvrige samfunn, som ikke ble sett på som demokratisk, ut over valgene hvert annet år. Særlig var det viktig å vise at man ikke trengte ledere, i alle fall ikke permanent. Ledere kunne velges i forbindelse med representasjon eller funksjoner, men skulle alltid kunne kalles tilbake av dem som hadde valgt dem. I FAFS var det også sterkt fokus på jenters deltagelse. I Oslo var det en egen kvinnegruppe som vektla bevisstgjøring av kvinnelighetens sider, både fysisk og psykisk. Dette ble oppfattet som feminisme, og sterkt kritisert av såvel den konkurrerende maoistdominerte Kvinnefronten som av noen mannlige medlemmer av FAFS. FAFS drev hovedsaklig indre studier av den radikale arbeiderbevegelsens historie, og forsøkte å opparbeide posisjonene til venstrekommunistiske og anarko-syndikalistiske organisasjoner i klar opposisjon til den verdensforståelse særlig den maoistiske bevegelsen med AKP og støttende organisasjoner utbredte, men også reformismen representert ved SV og Arbeiderpartiet. FAFS' forsøkte å rekruttere medlemmer gjennom slike studier. De fleste av medlemmene var studenter innen humaniora eller andre med tilsvarende bakgrunn. FAFS medlemmer oppfattet sin virksomhet som politisk, men deltok bevisst ikke innen de etablerte politiske kanaler, verken på kommunalt- eller riksplan. Ble FAFS'ere innvalgt i fagforeninger, politiske frontorganisasjoner eller andre organisasjoner, ble det forventet en konsekvent protestholdning. De fleste organisasjoner ble ansett som knyttet til «systemet», og dermed redskaper for økonomiske eller ideologiske interesser som stod i motsetning til folkeflertallets. Organisasjoner som ikke kunne sies å representere slike interesser, som for eksempel Folkereisning Mot Krig, Fremtiden I Våre Hender, mange medlemmer av Sosialistisk Folkeparti m.fl. ble regnet som idealistiske tiltak eller personer. Dermed var de harmløse, men også uten interesse. FAFs'eren, altså den revolusjonære, hadde som oppgave å avsløre disse forholdene, ikke å opptre såkalt konstruktivt, med tanke på å oppnå små fremskritt. Dette siste var også nærmest umulig, fordi FAFS aldri utarbeidet noen politisk strategi, som inneholdt delmålsettinger. Ingen mindre målsettinger enn et sosialistisk samfunn, styrt på direkte demokratisk vis ble formulert. Derfor opptrådte FAFS aldri taktisk, og ville ikke samarbeide med noen, dersom de ikke stod til venstre for venstresiden, forstått som SV og AKP. Denne bevisste avstandstagen til involvering i det politisk/organisatoriske system i Norge, og motstanden mot å bli part i interessekonflikter, bidro til at FAFS ikke utviklet seg politisk, til tross for at medlemmene representerte et høyt kunnskapsnivå. Dette var nok dypest sett grunnen til at mange av medlemmene gikk over i passivitet etter noen år. Den direkte åsaken til FAFS oppløsning var uenighet mellom en syndikalistisk fløy med base i Trondheim, Kragerø og Fredrikstad og en arbeiderrådsretning med base i Oslo. Syndikalistene var tildels tidligere studenter som nå var arbeidere, og ønsket en «ren» arbeiderorganisasjon og en strategi som tok utgangspunkt i lokalt faglig arbeid. Arbeiderrådsretningen mente også at arbeidslivet måtte være den sentrale arena for politisk arbeid, men hevdet fagforeningene hadde utviklet seg til «innenforkapitalistiske» organisasjoner, og fremmet en strategi der ikke-faglige organisasjoner stod sentralt i revolusjonær organisering. I tillegg til disse fløyene fantes det representanter for alternativ-bevegelser, med vekt på å leve ut ideene i praksis. De dannet små samfunn med demokratiske strukturer, likestilling mellom kjønnene og miljøbevissthet i praksis. Regnbuekollektivet på Karlsøy i Troms, er kanskje det mest kjente. I dag brukes anarkisme og relaterte ord (anarki, anarkist, anarkistisk) i dagligtale ofte som synonym til kaos, rot, uorden. I tillegg blir det lett knyttet opp til Blitz og Antifascistisk Aksjon siden de har en struktur basert på anarkistiske tenkemåter. Musikkstilen punk er sterkt influert av anarkisme. ja:アナキズム ko:아나키즘 simple:Anarchism th:ลัทธิอนาธิปไตย zh-min-nan:Hui-thóng-tī-chú-gī

Kategori:Fødsler i 1879

1093

----

Događaji


-

Rođenja


-

Smrti


- Category:Godine ko:1093년

cukrzyca online slots ruletka teksty online slots










































:: RELATED NEWS ::


Luigi Manini
Luigi Manini (1848 — 1936) foi um arquitecto, pintor e cenógrafo (especializado em ópera) italiano. Entre outras obras destaca-se o Palácio da Regaleira e o Palácio Hotel de
Carvalho Monteiro
O António Augusto Carvalho Monteiro (1848-1920), também conhecido como Monteiro dos Milhões nasceu no Rio de Janeiro em 1848, filho de pais portugueses. Herdeiro de uma grande fortuna familiar, multiplicada no Brasil com o monopólio do comércio dos cafés e pedras preciosas. que cedo o trouxeram para Portugal. Licenciado em Leis pela Universidade de Coimbra, Monteiro foi um distinto colecc
Maga Patalógika
Maga Patalógika é uma personagem dos quadrinhos Disney. Foi criada por Carl Barks em 1961, que disse ter-se inspirado em Mortícia Addams para criá-la. É uma feiticeira italiana que deseja pegar a "moeda número 1"
Caudata
Caudata ou Urodela é uma ordem de anfíbios que inclui cerca de 500 espécies. Estes animais têm o corpo alongado, patas curtas e uma cauda relativamente longa. Superficialmente assemelham-se a lagartos, dos quais podem ser distinguidos pela ausência de escamas. Os caudados têm a capacidade de regenerar os membros e a cauda, se estes forem decepados. O grupo está restrito ao Hemisfério Norte, existindo apenas algumas espécies na zona Norte
Urodela
Caudata ou Urodela é uma ordem de anfíbios que inclui cerca de 500 espécies. Estes animais têm o corpo alongado, patas curtas e uma cauda relativamente longa. Superficialmente assemelham-se a lagartos, dos quais podem ser distinguidos pela ausência de escamas. Os caudados têm a capacidade de regenerar os membros e a cauda, se estes forem decepados. O grupo está restrito ao Hemisfério Norte, existindo apenas algumas espécies na zona Norte
Gymnophiona
Gymnophiona ou Apoda é uma ordem de anfíbios que inclui cerca de 150 espécies, distribuídas por 6 famílias. Estes anfíbios são típicos do Hemisfério Sul, estando bem representados no Sudeste Asiático e na América do Sul. Os gimnofióneos caracterizam-se pela ausência de patas e parecem-se com minhocas e cobras. No entanto são vertebr
All Rights Reserved 2005 wikimiki.org